- Investering i folkefinansierte lån kan være lønnsomt.
- Det er viktig å kjenne til risikoen.
De aller fleste kjenner til folkefinansiering, eller crowdfunding på engelsk, fra nettsteder som Kickstarter og Indiegogo. Der kan man gå sammen med mange andre om å finansiere alt fra nye produkter, til filmer eller andre prosjekter. Folkefinansiering av lån går ut på noe av det samme, at man går sammen med mange andre og gir et lån.
Dette er en relativt ny form for investering. Det er dog mulig å diskutere om det egentlig skiller seg så mye fra for eksempel å investere i en bank eller annen finansinstitusjon. På en måte så er det den samme forretningsmodellen. Men folkefinansierte lån har enn så lenge en større risiko og man er mer direkte eksponert.
Folkefinansiering forklart
Som tidligere nevnt kjenner nok de fleste til folkefinansiering fra Kickstarter og lignende. Når man bidrar til et prosjekt på et nettsted, er det oftest enten fordi man vil ha noe (et produkt eller tjeneste), eller fordi man ønsker å bidra til et veldedig formål som man finansierer sammen med andre. Folkefinansierte lån er annerledes.
Når man investerer i et folkefinansiert lån, så går man sammen med mange andre om å finansiere et lån til en privatperson eller bedrift. Hensikten da er helt enkelt å få tilbake innskuddet og en akseptabel avkastning. Man kan også beskrive det som at man unngår banken som en mellommann og låner ut direkte.
Ironisk nok står eieren av Folkefinans også bak norges dyreste forbrukslån ifølge nordlys.no.
Risiko
Som alle investeringer, så er folkefinansierte lån forbundet med risiko. Akkurat som med andre investeringer så kan man redusere risiko ved diversifisering. I utgangspunktet ser det ut som at folkefinansiering fungerer og det er mulig å tjene penger. Men for å redusere risiko er det smart å spre innskudd godt på to ulike plan:
- Benytt flere ulike platformer for å redusere risiko hvis en platform ikke overlever.
- Spre investeringen over flere ulike lån, for å redusere risiko ved mislighold.
Utenfor Norge
Markedet for folkefinansierte lån er selvfølgelig mye større utenfor Norge. Det finnes flere ulike platformer der man kan investere i ulike former for usikrede lån og også boliglån. Et viktig aspekt hvis man investerer utenfor Norge er at man da også er eksponert for endringer i valuta. Det vil si at man kan tjene eller tape penger basert på kronekursen.
Skatt
Det er ingen egne skatteregler for folkefinansiering, derfor må gevinst eller tap føres ned på samme måte som andre investeringer i skattemeldingen. En stor forskjell er dog at dette er en ny investeringsform som ikke fungerer på samme måte som vanlige bankprodukter – dette rapporteres nemlig ikke automatisk. Derfor kan det være nødvendig med manuell utfylling.
Alternativer
Et alternativ til folkefinansierte lån kan være å kjøpe aksjer i selskaper som tilbyr forbrukslån, som for eksempel Bank Norwegian. Man eksponerer seg mot de samme markedet, og det kan være mulighet for svært god avkastning også ved å investere i denne type selskaper. En helt annen mulighet for folkefinansiering er veldedige mikrolån til utviklingsland.
Noen avsluttende tips
Enn så lenge er markedet for folkefinansiering ikke helt modent. Det kan være spennende å prøve å investere i noen folkefinansierte lån, men det er sannsynligvis lurt å ikke basere all sin sparing på dette. Prøv å spre risiko ved å bruke flere platformer, og vær forberedt på å tape noe penger i misligholde lån.